Site Loader

Norge har i lange tider vært selvforsynt grunnet det brede spekteret av kornsorter vi har dyrket gjennom tidene. Det har blitt funnet spor etter dyrking av mer primitive kornsorter nær Oslofjorden, slik som bygg og enkorn, så langt tilbake som år 3 700 f.Kr. Men til tross for denne historiske jordbruksarven har vi nådd et punkt i moderne agrikultur hvor norsk korn ikke lenger duger til matlaging.

For å finne ut hva som går galt, er det viktig at vi først lærer oss å skille mellom de to store bruksområdene til korn i den moderne verden:

  • Matkorn – tas i bruk i matlaging og baking av varer egnet for konsumpsjon av mennesker. Av denne årsaken stilles det høye krav til innholdet av protein i kornet.
  • Fôrkorn – korn som brukes til produksjon av dyrefôr. Matkorn som ikke holder stand med tanke på proteininnhold kan fortsatt høstes og brukes som fôrkorn, men dette er generelt dårlig utnyttelse av ressurser, og betaler dårligere.

Avlinger rammes av nedbør

Norske bønder gjør rett i å være fortvilt over de store mengdene nedbør som har rammet innhøstingen av matkorn de siste årene. Avlingene forringes nemlig av dårlige værforhold, og det oppstår stadig nye utfordringer med tanke på det å opprettholde både nivået og kvaliteten på avlingene. Kornet som får sin kvalitet rammet av værforholdene vil som oftest være mer enn godt nok til bruk som fôrkorn, men det er ikke bare årets innhøstning som rammes av store mengder nedbør. Det vil nemlig få konsekvenser for fremtidige avlinger i tillegg.

Jordpakking oppstår da jorda påvirkes av store mengder trykk (ofte grunnet nedbør), og gjør at jordas porøsitet reduseres. Jordpakking kan ha svært alvorlige følger for avlingene fremover i tid, da nesten samtlige fysiske, kjemiske, og biologiske aspekter av jorda kan påvirkes som følge av endringer i jordas struktur. Dette har blitt et problem i så stor grad at jordpakking, sammen med erosjon, i dag ikke bare regnes som ett av de mest alvorlige miljøproblemene som rammer norsk jordbruk i dag, men også ett av problemene som koster mest å fikse.

Nedbygging truer kornarealet

Jordarealet i Norge fortsetter å bli bygd ned til fordel for diverse infrastruktur (boliger, asfalt, industri, diverse annet), og til dags dato har nesten 100 000 dekar av det norske jordbruksarealet blitt nedbygd for å gjøre plass til andre formål. Dette er store tall som ofte hjelper godt til med å putte utviklingen i perspektiv, da det nå til dags forsvinner i gjennomsnitt opp til 40 000 dekar av jordareal i året. Av alle de forskjellige beliggenhetene innen jordbruket er det i dag tettstedene som rammes hardest, grunnet deres sentrale beliggenhet.

Antallet kornbønder i Norge har de siste årene begynt å minske drastisk, og det hjelper heller ikke at stadig flere kornåkre må føye seg for utbygging av kulturlandskap. De kornbøndene som gjenstår føler også ofte for å avstå fra dyrking av matkorn, da det ofte føles som en risikosport med tanke på eksterne faktorer som vær og vind, noe som reduserer kvaliteten på matkornet til et punkt hvor den eneste realistiske løsningen er å slå fra seg idéen om å bruke avlingen til noe annet enn produksjon av fôrkorn,

Vi importerer mer, og produserer mindre

Norsk produksjon av matkorn var inne i en aldri så liten gullalder i perioden 2004–2008, da vi var hele 75 % selvforsynt av matkorn i landet. Siden den gang har avlingene bare blitt dårligere, og som resultat har vi begynt å importere stadig flere varer. Ferdigvarer utgjør store deler av denne importen – norsk matkorn holder rett og slett ikke stand lenger, noe som resulterer i at norske bedrifter importerer store mengder brød, deiger, kakemikser, halvstekte bakeriprodukter osv. Hva mer må til før kulturlandskapene igjen må føye seg for vårt behov for selvforsyning?

adminy

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

June 2019
M T W T F S S
     
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930