Site Loader

Stadig flere blir bevisst på at kjøttet de spiser skal komme fra velstelte og lykkelige dyr. Mange velger å spise mindre kjøtt for å spare miljøet og dyrene, noe som tyder på at nordmenn ikke spiser hva som helst. Heldigvis er de fleste norske bønder nøye med dyreholdet sitt, og velger å ta godt vare på dem fra fødsel til slakting. Noen dyr holdes ikke nødvendigvis for kjøtt, men for melk, egg, ull eller andre ting.

Norsk landbruk er så mangt. Det de fleste forbinder med landbruk her til lands er nok kyr eller får som beiter på grønne enger ute i frisk luft – et nasjonalromantisk bilde som også produsenter som Freia, Gilde og Tine vet å benytte seg av. Men har dyrene det så bra i realiteten? Dette kan selvfølgelig variere mye fra bondegård til bondegård, og fra bonde til bonde. Stort sett har heldigvis dyrene det bra der de er!

Hvilke dyr brukes i norsk landbruk?

Nordmenn spiser mye kylling, svin, storfekjøtt og får, og det er nettopp disse dyrene du vil kunne se på flest gårder rundt omkring i landet. Når det kommer til fjærkre spiser vi mest kylling, men også kalkun – en stor og underlig fugl. Høns benyttes også til å produsere egg, og er altså den «voksne» varianten av kylling, sammen med hane. Det er også mulig å spise høne og hane, selv om dette ikke er like vanlig som kylling.

Andre dyr som er vanlige innen norsk landbruk er alpakka og hest, dyr vi ikke nødvendigvis spiser, men kanskje har som bruks- eller kjæledyr. Alpakkaen har myk ull som er populær å lage klær av, mens hesten er en trofast følgesvenn – som også spises i enkelte tilfeller. Visste du for eksempel at fårepølse ofte inneholder hestekjøtt? Hund benyttes også i norsk landbruk, men da hovedsakelig som bondens høyre hånd, altså en gjeterhund. Gjeterhunden hjelper bonden å samle andre dyrene der det trengs.

Dyrevelferd

Som nevnt innledningsvis er det mange som er opptatt av dyrenes ve og vel, noe som gjenspeiles i at stadig mer kjøtt selges som «økologisk» eller av «frittgående» dyr. Dette er en positiv utvikling, men mange stiller seg skeptiske til hvor frittgående f.eks. kyllinger egentlig er. De er kanskje ikke innelåst i små bur, men går «fritt» rundt inni en bygning, og ofte tett oppå hverandre. Plasskravene for fjærkre er heldigvis blant de strengeste i Europa, med maksimalt 36 kg kylling per kvadratmeter.

Mange vil nok mene at dette er langt fra bra nok, og at egg eller kjøtt som selges fra «frittgående» fjærkre bør komme fra dyr som kan bevege seg fritt utendørs i frisk luft. Det samme gjelder kyr. Enkelte steder får ikke kyrne eller sauene god nok plass eller nok gress, og du har sikkert sett skrekk-eksemplarer av utmagrede kyr i nyhetene. Seriøse norske bønder tar imidlertid dyrevelferd svært alvorlig, og passer på at dyrene får tilstrekkelig mat og plass.

Velg kjøtt fra norske bønder

Når du er på butikken tar du det kanskje som en selvfølge at alt kjøttet i hyllene er fra Norge, men dette er ikke alltid tilfelle. Dersom du ønsker å støtte norsk landbruk bør du derfor velge kjøtt og øvrige produkter som er merket med en lite norsk flagg. Dette betyr at produktet er laget i Norge, og da vet du som regel at dyret har blitt tatt godt vare på. Vær bevisst på hva du spiser, og velg kjøtt fra seriøse gårder.

ID: agrokonsult.no-9

Grønnsaksdyrking i Norge

En liten beskrivelse av omfanget av grønnsaksproduksjon i Norge, inkludert økologisk og småskalaproduksjon av grønnsaker.

Grønnsaker i Norge

Norge er kjent for sine vakre fjell og fjorder, nordlys og snø. Det kan høres ut som et lite eventyrland, men i praksis bringer det med sine utfordringer. Selvforsyningen av matvarer fra norsk jordbruk har ligget omkring 50 % de siste årene. Noen årsaker er lange, mørke vintre som gjør vekstsesongen kortere, og blant annet fjellområder som er udyrkbare. Kun 3,1 % av Norges areal brukes til jordbruk, og har vært synkende. Det er imidlertid registrert en bedring fra 2017 til 2018.

Arealet som brukes for produksjon av grønnsaker på friland har økt de siste årene, og i dag dyrkes planter som takler temperert klima, som for eksempel gulrot, løk, kål og purre. Ofte benyttes også fiberduk eller plast for å fremskynde veksten, eller veksthus for framdyrking av småplanter før de settes ut. Enkelte arter, som er mer varmekrevende, dyrkes kun i veksthus, som for eksempel tomater og agurk. Kommersiell dyrkning av grønnsaker er særlig konsentrert rundt Mjøsa, ytre Østfold, stedvis langs Sørlandskysten, Jæren, Frosta og Levanger.

Økologisk drift

Økologisk landbruk beskrives som en bærekraftig produksjon hvor økosystemet er i balanse. Det legges vekt på gjenbruk av biologisk materiale gjennom kompostering og bruk av husdyrgjødsel fremfor kunstig gjødsel, og bruk av lokale og fornybare ressurser. Kjemiske sprøytemidler og kjemiske plantevernmidler brukes ikke, og ugressbekjemping foregår i hovedsak mekanisk. Det finnes imidlertid visse plantevernmidler som har blitt godkjent for økologisk bruk. Skadedyrproblemer behandles med naturlige fiender, for eksempel ved at man tilfører marihøner til en avling plaget med bladlus.

I dag driver 2 000 av 40 000 gårder med økologisk landbruk. For at noe skal kunne kalles økologisk, må driften følge forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter. Organisasjonen Debio fungerer som en garantist, og kontrollerer gårder, pakkerier, importører og foredlingsbedrifter jevnlig for å sjekke at kravene blir opprettholdt. Produkter som er godkjent som økologiske er merket med Debio sitt merke på pakken i butikkene. Selv om markedet er umodent, har det vært økende etterspørsel etter økologiske produkter i Norge.

Småskala

Med økende etterspørsel for økologiske grønnsaker har grønnsaksdyrking i småskala eller markedshager også blitt mer populært. Denne formen for grønnsaksdyrking har den fordelen at en kan ha større bredde på grønnsakene en dyrker, og at det er kort mellom produsent og kunde. En markedshage trenger ikke store investeringer på linje med storprodusenter, og klarer seg med mindre og enklere maskiner og redskap. Det utvikles stadig maskiner som er spesielt designet for grønnsaksdyrking i liten skala. Arealkravet er også naturligvis mye mindre.

Andels- og markedshager drar nytte av et fellesskap som blir enig om hva som skal dyrkes, og samarbeider for å dyrke fram avlingene. Risikoen som kommer fra blant annet uår er dermed fordelt på alle parter. Formålet er en bærekraftig drift, både økonomisk og med tanke på produksjon, og avlingene selges på gårdsutsalg, uten økonomiske tap gjennom mellomledd. En er derfor sikret lokale matvarer. Er du interessert i småskaladyrking eller markedshage, arrangeres det kurs gjennom blant annet REKO-ringene og Matnyttig.

adminy

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

June 2019
M T W T F S S
     
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930